test

Fine gaver

Guttungen mekka kopper til besteforeldra. Tusjer for porselen ble brukt. Enkelt og greit. Tegn på koppen. la tørke i 24 timer. Tørk så i ovnen i 30 minutter på 150 grader.

Nylakkerte karosserier

Nissan Skyline GT-R 2008 Super GT

Kult bilde av rod'en

Unga kjører ATV

Eldstemann har en ATV som ikke akkurat er mye brukt, men endelig har han fattet interessen. Her har han med broren på tur.

Ny front på Mini-Z'en

Doble A-Arm hjuloppheng.

Skikkelig knotete å installere, men ser ut til å funke veldig bra. Justerbar camber.

Aktiv Camber

Aktiv spissing

Funker teoretisk like bra med alle offset foran.

Little shop of horrors

- Kjøttetende planter -

Bare navnet får de fleste til å tenke på kjøttetende monstre fra Donald og lignende, men det er ikke mange likheter med artene butikkene her i landet kan skaffe. Den mest kjente av dem er nok Venus fluefelle, Dionaea muscipula, med sin nesten merkelige egenskap til å føle et insekt, for deretter å lukke seg så hurtig at insektet ikke får tid til å reagere. Fellene har små sensorhår som reagerer på berøring. Den lukker seg halvvegs ved berøring og deretter ved mer bevegelse inni, lukker den seg fullstendig. Dette er fordi den ikke skal lukke seg helt p.g.a. regndråper osv. Etter å ha vært lukket en stund, skiller den ut fordøyelsesvæske for å fortære byttet. Av solduggartene har vi Drosera capensis og D. aliciae. En anseelig mengde andre varianter finnes også, men dette er nok de vanligste. Disse har hårete blader med små dråper av en klebrig væske som insektene setter seg fast i. Insektet blir så fortært av bladet.
Den siste gruppen er begerplantene Sarracenia psittacina, og S. purpurea. S. purpurea har begre, som på innsiden er kledd med nedover vendte hår. Disse fungerer som hindere for å gjøre det vanskelig for insektet å komme ut igjen. På bunnen av begeret er det regnvann, enzymer og syrer som insektet drukner i, og sakte blir tatt opp av planten. På S. psittacina er begrene liggende med en labyrint lignende inngang. Blir sammenlignet med et papegøyenebb. Denne planten lever i områder som stadig vekk blir oversvømt. Da fanger den diverse vannlevende insekter o. l. Det blir også sagt at insektene den fanger blir lurt innover i begeret v. h. a. små hvite felter i begeret som fungerer som vinduer. Insektet tror da vinduene er utgangen, og går innover i begeret. Her blir de også fanget og tatt opp av planten ved hjelp av fordøyelsesvæske. AvSarracenia finnes det utrolig mange arter og hybrider. Det blir litt for omfattende å ramse opp alle disse, så det lar jeg være. Det er jo uansett moro å finne nye varianter for å fylle opp en eventuell samling med kjøttetende planter. Felles for alle er at de skiller ut et luktstoff som lokker til seg insekter inn i fellene deres. Dette er ikke mulig å lukte for mennesker, så det er ingen grunn til å engste seg for ulukt i huset.
Stell. - Lys er noe de trenger ganske mye av. Plasser dem i et sørvendt vindu, eller under belysning som egner seg for planter. Varme kan ta knekken på dem, så tenk på avstanden til lyskilden når du plasserer dem. Jeg har eksperimentert litt med kvikksølvbelysning og det ser ut til å fungere upåklagelig. Prøv deg gjerne litt fram.
Vannet de får bør helst ikke inneholde for mye salter eller næringsstoffer. Bløtt vann er en fordel, f. eks. regnvann. De må ikke tørke ut. Dette er sumpplanter som liker det godt og fuktig. Jeg har de stående i skåler. Når jeg vanner, så rekker vannet opp til midt på potten de står i. Slik lar jeg det være til vannet er nesten borte. Husk at røttene ikke skal stå druknet, for i tillegg til vann trenger de også luft. Gjødsel skal de aldri ha, man kan heller gi dem en flue i ny og ne.
Dionaea er nok den vanskeligste av alle kjøttetende planter i handelen. Disse må ikke stå for varmt, da dette forkorter livssyklysen dens kraftig. Denne planten har godt av noen måneder med hvile på vinteren. Står den kaldt nok er det ikke sikkert den behøver det, men den pleier å komme kraftigere tilbake etter en hvileperiode. En annen ting de fleste gjør feil, er å lure den til å lukke seg med en fyrstikk eller lignende. Det er jo veldig fristende å se på reaksjonen dens osv, men det man skal merke seg er at hvert blad (felle) kun lukker seg en 4 - 5 ganger i løpet av sitt liv. Da mørkner den og visner bort. En ting å se etter i butikken, er om de har et rødskjær inne i "fellen", det er et tegn på at den har hatt kraftig lys, og antakeligvis er sunn og frisk. Sarracenia og Drosera er enklere. Disse har ikke det samme behovet for en hvileperiode som Dionaea, men bør heller ikke stå for varmt. En hvileperiode på vinteren er likevel en fordel. På høsten kan plantene virke litt skrantne og visne bort, det er et tegn på at den trenger en hvileperiode.

Bildene er fra en "oppsats" som fungerer bra. Diverse arter står i en forholdsvis dyp skål i hver sin potte. Imellom og rundt har jeg plantet vanlig norsk bjørnemose. Dette hjelper til med å holde på fuktigheten, samtidig som det dekker til pottene og gjør det hele mer dekorativt. Dette oppsettet vanner jeg en gang i uka med omvendt osmose vann. Det hele befinner seg et stykke inn i rommet så de må belyses kunstig. Dette er gjort med en 60 W kvikksølvlampe av pendeltype.

Kjøttetende planter er absolutt å anbefale for den som vil ha noe litt annerledes. Kravstore er de jo heller ikke, bare de har nok vann og lys. Man får jo et spennende blikkfang som vil interessere både store og små.